PDSS (panikklidelse – selvrapport)

Panikklidelsens alvorlighetsgrad siste uke. Sum 0–28.

Kildegrunnlag: Shear MK et al. Panic Disorder Severity …

Validert skår/beslutningsregel Funksjonell Psykiatri/rus Beta

Klinisk beslutningsstøtte. Kontroller ved tvil og vurder helheten.

Under faglig kontroll / beta. formel/skåring er ikke ferdig verifisert mot originalkilde. Bruk alltid klinisk skjønn og kontroller mot originalkilde før klinisk bruk.

Rettighets-/lisensstatus må kontrolleres før kommersiell eller bred klinisk bruk. Originalskjema gjengis ikke uten avklart rettighet.

Skjemaet samler informasjon før/under konsultasjon. Det gir ikke diagnose eller behandlingsråd alene. Del oppsummeringen med helsepersonell via trygg kanal.

Hvor ofte har du hatt panikkanfall?

Hvor sterkt ubehag hadde du under anfallene?

Hvor mye har du bekymret deg for nye anfall?

Har du unngått steder eller situasjoner av frykt for anfall?

Har du unngått kroppslige fornemmelser (anstrengelse, kaffe o.l.)?

Hvor mye har plagene påvirket arbeid/plikter?

Hvor mye har plagene påvirket sosialt liv/familie?

OBS: PDSS-SR (7 ledd, 0–28) graderer alvorlighet ved panikklidelse. Høyere = mer alvorlig; veiledende terskel for klinisk relevans ≈ 8. Til alvorlighet og behandlingsrespons.

Slik tolkes resultatet

Veiledende tolkning av PDSS (panikklidelse – selvrapport). Resultatet må alltid vurderes i lys av pasientens samlede kliniske bilde og gjeldende retningslinjer.

Skår / nivå	Tolkning og tiltak
0–8Under terskel	Lavt symptomtrykk.
9–28Over terskel	≥9 tyder på klinisk relevant panikklidelse. Vurder behandling; høyere skår = mer alvorlig.

Medisinsk grunnlag

Bygger på: Shear MK et al. Panic Disorder Severity Scale (Am J Psychiatry 1997) – se kilden. Kilde kontrollert 2026-07-07.

Verktøyet er beslutningsstøtte utviklet og kvalitetssikret av Tor Jakob Rørvik, fastlege. Kontroller alltid mot oppdatert originalkilde og gjeldende norske retningslinjer før klinisk bruk. Se redaksjonell praksis for metode og faglig ansvar.

Når brukes den?

Gradering og forløp ved panikklidelse.

Når skal den ikke brukes?

Ikke en diagnose i seg selv, og ikke til bruk som eneste grunnlag for behandlingsbeslutninger. Tolk skåren i klinisk sammenheng.

Klinisk kontekst

Inngår som beslutningsstøtte i psykiatri og rus. Verktøyet strukturerer vurderingen og gjør den etterprøvbar, men erstatter ikke klinisk skjønn.

Begrensninger

Måler alvorlighet av panikklidelse og forutsetter etablert diagnose.

Kilde, kvalitet og ansvar

Kilde: Shear et al. 1997 (selvrapportversjon). – offisiell kilde / fullt skjema

Type: Pasientskjema
Risiko: Moderat
Målgruppe: Pasient sammen med helsepersonell
Faglig status: Ikke gjennomgått
Versjon: 1.0
Faglig ansvar: Tor Jakob Rørvik, fastlege

Pasientutfylt skjema – samler informasjon, gir ikke diagnose eller behandlingsråd alene.

Status: Funksjonell. Beslutningsstøtte – erstatter ikke klinisk skjønn. Kontroller alltid mot oppdaterte norske retningslinjer og Felleskatalogen. Se kilder og metode.

Koding og takst – forslag å vurdere

ICPC-2: P (psykisk), evt. A/N ved kognisjon/utmattelse – slå opp konkret ICPC-2 i offisiell kilde. Slå opp i FinnKode.

Mulige takster å vurdere: Kontaktform: 2ad fysisk / 2as tekst / 2at telefon / 2av video, eller 1ad/1bd/1i ved enkel kontakt; 2cd/2ck ved dokumentert tidsbruk utover grense; 617 kan vurderes ved skjematisk kartlegging når faktisk skjema/skåring brukes og dokumenteres; ikke autoutløs; Psyk/rus: vurder 615 ved reell samtaleterapi, 616 ved tidkrevende psykisk henvisning til riktig mottaker, 612a/612b ved nødvendig pårørende-/foresattsamtale; NAV/arbeid: fra 1.7.2026 vurder 2j/2sm/L1/L2/L5/L36-serien når vilkår er oppfylt

Vis som mulige koder å vurdere – aldri automatisk. Forutsetter riktig kontaktform, faktisk utført og dokumentert handling i journal, og kontroll mot offisiell kilde/EPJ. Takst settes etter konsultasjonen, ikke etter verktøyet. Se Takster og refusjon.

Hva brukes PDSS (panikklidelse – selvrapport) til?

Gradering og forløp ved panikklidelse.

Kan PDSS (panikklidelse – selvrapport) brukes i allmennpraksis?

Verktøyet er ment som beslutningsstøtte for helsepersonell, inkludert fastleger og legevakt. Det erstatter ikke klinisk vurdering, diagnostikk eller behandlingsansvar.

Når bør den ikke brukes?

Ikke en diagnose i seg selv, og ikke til bruk som eneste grunnlag for behandlingsbeslutninger. Tolk skåren i klinisk sammenheng.

Hva betyr resultatet?

Resultatet skal tolkes i lys av tolkningen som vises på siden og pasientens samlede kliniske bilde. Kontroller alltid mot originalkilden og gjeldende retningslinjer.

Lagrer Legekalkulator.no pasientdata?

Nei. Beregningene skjer i nettleseren din, og Legekalkulator.no lagrer ingen pasientopplysninger. Skriv ikke inn fødselsnummer eller direkte identifiserende informasjon.

Hvilke kilder bygger den på?

Shear et al. 1997 (selvrapportversjon). Se «Kilde, kvalitet og ansvar» nederst på siden for detaljer.

Del med kollega

WhatsApp X LinkedIn Facebook

Ferdig omtale til legegruppe (Facebook/Slack o.l.):

Nyttig norsk verktøy for fastleger: PDSS (panikklidelse – selvrapport)
Samler kriterier, røde flagg, journalnotat, henvisningstekst og kilder. Ingen innlogging, ingen pasientdata lagres.
https://legekalkulator.no/1/kalkulatorer/pdss.php