ASRM (mani – selvrapport)

Altman self-rating mania – siste uke. Sum 0–20; ≥6 tyder på (hypo)mani.

Kildegrunnlag: Altman EG et al. Altman Self-Rating Mani…

Validert skår/beslutningsregel Funksjonell Psykiatri/rus Beta

Klinisk beslutningsstøtte. Kontroller ved tvil og vurder helheten.

Under faglig kontroll / beta. formel/skåring er ikke ferdig verifisert mot originalkilde. Bruk alltid klinisk skjønn og kontroller mot originalkilde før klinisk bruk.

Rettighets-/lisensstatus må kontrolleres før kommersiell eller bred klinisk bruk. Originalskjema gjengis ikke uten avklart rettighet.

Skjemaet samler informasjon før/under konsultasjon. Det gir ikke diagnose eller behandlingsråd alene. Del oppsummeringen med helsepersonell via trygg kanal.

Glad/oppstemt humør

Selvtillit

Søvnbehov

Snakksomhet

Aktivitetsnivå

OBS: ASRM (5 ledd, 0–20) er selvrapport for maniske symptomer. ≥6 tyder på mulig (hypo)mani og bør følges opp. Til screening/oppfølging, ikke diagnose.

Slik tolkes resultatet

Veiledende tolkning av ASRM (mani – selvrapport). Resultatet må alltid vurderes i lys av pasientens samlede kliniske bilde og gjeldende retningslinjer.

Skår / nivå	Tolkning og tiltak
0–5Under terskel	Lite holdepunkt for (hypo)mani.
6–20Forenlig med (hypo)mani	≥6 tyder på manisk/hypomant symptomtrykk. Vurder bipolar utredning.

Medisinsk grunnlag

Bygger på: Altman EG et al. Altman Self-Rating Mania Scale (Biol Psychiatry 1997) – se kilden. Kilde kontrollert 2026-07-07.

Verktøyet er beslutningsstøtte utviklet og kvalitetssikret av Tor Jakob Rørvik, fastlege. Kontroller alltid mot oppdatert originalkilde og gjeldende norske retningslinjer før klinisk bruk. Se redaksjonell praksis for metode og faglig ansvar.

Når brukes den?

Selvrapport-screening for manisk/hypoman symptomtrykk.

Når skal den ikke brukes?

Ikke en diagnose i seg selv, og ikke til bruk som eneste grunnlag for behandlingsbeslutninger. Tolk skåren i klinisk sammenheng.

Klinisk kontekst

Inngår som beslutningsstøtte i psykiatri og rus. Verktøyet strukturerer vurderingen og gjør den etterprøvbar, men erstatter ikke klinisk skjønn.

Begrensninger

Selvrapportert mani-screening; kan underrapporteres ved manglende sykdomsinnsikt.

Kilde, kvalitet og ansvar

Kilde: Altman et al., Biol Psychiatry 1997. – offisiell kilde / fullt skjema

Type: Pasientskjema
Risiko: Moderat
Målgruppe: Pasient sammen med helsepersonell
Faglig status: Ikke gjennomgått
Versjon: 1.0
Faglig ansvar: Tor Jakob Rørvik, fastlege
Aktuell ICPC-2: P73 · slå opp i FinnKode

ICPC-2-koden er et veiledende forslag for typisk bruksområde – sett endelig diagnosekode først når kriteriene er oppfylt, og kontrollér i FinnKode.

Pasientutfylt skjema – samler informasjon, gir ikke diagnose eller behandlingsråd alene.

Status: Funksjonell. Beslutningsstøtte – erstatter ikke klinisk skjønn. Kontroller alltid mot oppdaterte norske retningslinjer og Felleskatalogen. Se kilder og metode.

Koding og takst – forslag å vurdere

ICPC-2: P73 (forslag). P (psykisk), evt. A/N ved kognisjon/utmattelse – slå opp konkret ICPC-2 i offisiell kilde. Slå opp i FinnKode.

Mulige takster å vurdere: Kontaktform: 2ad fysisk / 2as tekst / 2at telefon / 2av video, eller 1ad/1bd/1i ved enkel kontakt; 2cd/2ck ved dokumentert tidsbruk utover grense; 617 kan vurderes ved skjematisk kartlegging når faktisk skjema/skåring brukes og dokumenteres; ikke autoutløs; Psyk/rus: vurder 615 ved reell samtaleterapi, 616 ved tidkrevende psykisk henvisning til riktig mottaker, 612a/612b ved nødvendig pårørende-/foresattsamtale; NAV/arbeid: fra 1.7.2026 vurder 2j/2sm/L1/L2/L5/L36-serien når vilkår er oppfylt

Vis som mulige koder å vurdere – aldri automatisk. Forutsetter riktig kontaktform, faktisk utført og dokumentert handling i journal, og kontroll mot offisiell kilde/EPJ. Takst settes etter konsultasjonen, ikke etter verktøyet. Se Takster og refusjon.

Hva brukes ASRM (mani – selvrapport) til?

Selvrapport-screening for manisk/hypoman symptomtrykk.

Kan ASRM (mani – selvrapport) brukes i allmennpraksis?

Verktøyet er ment som beslutningsstøtte for helsepersonell, inkludert fastleger og legevakt. Det erstatter ikke klinisk vurdering, diagnostikk eller behandlingsansvar.

Når bør den ikke brukes?

Ikke en diagnose i seg selv, og ikke til bruk som eneste grunnlag for behandlingsbeslutninger. Tolk skåren i klinisk sammenheng.

Hva betyr resultatet?

Resultatet skal tolkes i lys av tolkningen som vises på siden og pasientens samlede kliniske bilde. Kontroller alltid mot originalkilden og gjeldende retningslinjer.

Lagrer Legekalkulator.no pasientdata?

Nei. Beregningene skjer i nettleseren din, og Legekalkulator.no lagrer ingen pasientopplysninger. Skriv ikke inn fødselsnummer eller direkte identifiserende informasjon.

Hvilke kilder bygger den på?

Altman et al., Biol Psychiatry 1997. Se «Kilde, kvalitet og ansvar» nederst på siden for detaljer.

Del med kollega

WhatsApp X LinkedIn Facebook

Ferdig omtale til legegruppe (Facebook/Slack o.l.):

Nyttig norsk verktøy for fastleger: ASRM (mani – selvrapport)
Samler kriterier, røde flagg, journalnotat, henvisningstekst og kilder. Ingen innlogging, ingen pasientdata lagres.
https://legekalkulator.no/1/kalkulatorer/asrm.php