ADHD hos voksne – screening og henvisning
Strukturert beslutningsstøtte ved mistanke om ADHD hos voksne: hjelp til anamnese, screening og dokumentasjon som grunnlag for eventuell henvisning. Screeningverktøy stiller IKKE diagnosen – ADHD-diagnose hos voksne krever bred vurdering i spesialisthelsetjenesten. Kontroller mot gjeldende retningslinjer.
Oversikt
ADHD hos voksne er underdiagnostisert og kan gi betydelig funksjonstap i arbeid, utdanning og relasjoner. Kjernesymptomene er uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet, med et mønster som har vart siden barndommen. I allmennpraksis er oppgaven å kjenne igjen mulige tilfeller, gjøre en innledende kartlegging, vurdere differensialdiagnoser og komorbiditet, og henvise for diagnostisk avklaring.
Diagnosen forutsetter symptomer med debut i barndommen som gir vedvarende funksjonsvansker på flere arenaer. Screeningverktøy som ASRS kan støtte den innledende vurderingen, og retrospektiv kartlegging av barndomssymptomer er nyttig, men verktøyene stiller ikke diagnosen. Selve diagnostikken er en spesialistoppgave basert på grundig klinisk vurdering.
En rekke tilstander kan ligne eller ledsage ADHD: angst, depresjon, bipolar lidelse, søvnforstyrrelser, rusbruk og enkelte somatiske tilstander. Komorbiditet er snarere regelen enn unntaket, og både differensialdiagnostikk og kartlegging av tilleggslidelser er viktig før og under utredning. Rusbruk må avklares særskilt med tanke på senere legemiddelbehandling.
Ved velbegrunnet mistanke henvises pasienten til spesialisthelsetjenesten for diagnostisk avklaring. Behandlingen er sammensatt og omfatter psykoedukasjon, tilrettelegging og eventuelt legemiddelbehandling, med oppfølging som ofte deles mellom spesialist og fastlege.
Redaksjonell oversikt for helsepersonell. Forenklet og ikke uttømmende – kontroller mot oppdaterte norske retningslinjer før klinisk bruk.
Røde flagg
- Samtidig alvorlig psykisk lidelse, selvmordsrisiko eller rusmiddelproblem – håndteres/henvises i tråd med alvorlighetsgrad
- Symptomene forklares bedre av annen tilstand (f.eks. depresjon, angst, søvnsykdom, bipolar lidelse, somatisk sykdom)
- Akutt funksjonssvikt som krever rask oppfølging
Relevante spørsmål
- Kjernesymptomer: uoppmerksomhet, hyperaktivitet/impulsivitet, og varighet (debut i barndom)
- Funksjonspåvirkning over tid og på flere arenaer (jobb/studier, relasjoner, økonomi)
- Retrospektive barndomssymptomer (WURS-25)
- Komorbiditet/differensialdiagnoser: depresjon, angst, søvn, rus, bipolar lidelse
- Legemidler, rusmidler og søvnmønster
- Tidligere vurderinger og komparentopplysninger der mulig
Kliniske funn / undersøkelser
- Screening med ASRS (del A) som utgangspunkt
- Retrospektiv barndomsscreening (WURS-25)
- Vurder Conners 4/CAARS der lisens/kompetanse finnes
- Vurder stemningsleie/angst og søvn som differensial (f.eks. relevante skalaer)
Aktuelle kalkulatorer
Aktuelle prøver/undersøkelser
- Ingen prøver bekrefter ADHD
- Vurder somatisk utredning ut fra klinikk for å utelukke differensialdiagnoser (f.eks. TSH, jern/ferritin, ved relevant mistanke)
Forslag til vurdering – ikke en fast bestillingsliste. Tilpass klinikk.
Når akutt / henvise
Akutt: Selvmordsrisiko eller akutt alvorlig psykisk tilstand: håndteres som ø-hjelp.
Konferer: Ved mistanke om ADHD som påvirker funksjon: henvis spesialisthelsetjenesten for diagnostisk vurdering etter lokale rutiner. Avklar og behandle relevante differensialdiagnoser før/parallelt etter klinisk vurdering.
Ordinær: Forberedende kartlegging i allmennpraksis: anamnese, screening, funksjonsbeskrivelse og dokumentasjon som grunnlag for henvisning og videre oppfølging.
Forslag til journaltekst
Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av helsepersonell før journalføring.
Pasienttekst
Relaterte temaer
Kilder
- Norsk elektronisk legehåndbok (NEL)
- Nasjonal faglig retningslinje for ADHD (Helsedirektoratet)
- Spesialisthelsetjeneste / lokale henvisningsrutiner
- Felleskatalogen (ved medikamentell behandling i spesialisthelsetjenesten)
Sist faglig gjennomgått: ikke fullført – kontroller mot oppdaterte retningslinjer.
Dette er en forenklet klinisk temaside og beslutningsstøtte for helsepersonell. Den er ikke uttømmende og erstatter ikke klinisk vurdering, nasjonale retningslinjer eller lokale prosedyrer.
