Depresjon hos voksen

Oversikt

Depresjon er en vanlig, ofte underdiagnostisert tilstand som gir betydelig funksjonstap og økt sykelighet. I allmennpraksis er oppgaven å kjenne igjen depressive episoder, vurdere alvorlighetsgrad og selvmordsrisiko, utelukke somatiske og medikamentelle årsaker, og tilby eller henvise til adekvat behandling.

Kjernesymptomer er vedvarende nedstemthet, tap av interesse og glede (anhedoni) og redusert energi over minst to uker, ofte ledsaget av søvn- og appetittforstyrrelser, konsentrasjonssvikt, skyldfølelse, nedsatt selvfølelse og i alvorlige tilfeller tanker om døden eller selvmord. Kartleggingsverktøy som PHQ-9 og MADRS støtter vurdering av alvorlighetsgrad og oppfølging over tid, men diagnosen er klinisk.

Selvmordsrisiko må vurderes åpent og direkte hos alle med depressive symptomer. Somatiske differensialdiagnoser og bidragsytere – stoffskiftesykdom, anemi, vitaminmangel, kronisk sykdom, alkohol og enkelte legemidler – bør vurderes. Komorbid angst, rusbruk og bipolar lidelse er vanlig og påvirker behandlingsvalg; ved mistanke om bipolaritet er det viktig å avklare tidligere hypomane eller maniske episoder før oppstart av antidepressiva.

Behandlingen tilpasses alvorlighetsgrad og pasientens preferanser, og omfatter psykoedukasjon, psykologisk behandling og ved moderat til alvorlig depresjon også legemiddelbehandling. Ved alvorlig depresjon, høy selvmordsrisiko, psykose eller manglende bedring er henvisning til spesialisthelsetjenesten aktuelt.

Redaksjonell oversikt for helsepersonell. Forenklet og ikke uttømmende – kontroller mot oppdaterte norske retningslinjer før klinisk bruk.