Kontrollplaner

Forslag til struktur for oppfølging av kroniske tilstander: hva som kan vurderes, typiske prøver/målinger, intervall, dokumentasjon, journaltekst og pasienttekst. Intervaller er veiledende og må tilpasses klinikk og lokale prosedyrer.

KontrollplanHelsepersonell

Dette er forslag til kontrollplaner og dokumentasjonsstøtte – ikke bindende protokoller. Intervaller og prøver «kan vurderes» og må tilpasses den enkelte pasient, klinikk og gjeldende retningslinjer/lokale prosedyrer.

Hypertensjon Diabetes type 2 Hypotyreose KOLS Astma Hjertesvikt Atrieflimmer Kronisk nyresykdom Jernmangel (oppfølging)Depresjon (oppfølging)ADHD-medisin (oppfølging)DOAK (oppfølging)Statinoppstart GLP-1 (oppfølging)Osteoporose

Hypertensjon

Hva bør vurderes

Behandlingsmål og samlet kardiovaskulær risiko
Etterlevelse og livsstilstiltak
Bivirkninger av medikamenter
Andre risikofaktorer (røyk, lipider, diabetes)
Tegn på organpåvirkning

Typiske prøver / målinger

Blodtrykk (hjemme-/24-timersmåling kan vurderes)
Nyrefunksjon (eGFR) og elektrolytter
Lipider og glukose/HbA1c
Urin albumin/kreatinin-ratio kan vurderes
EKG ved indikasjon

Intervall som kan vurderes

Ved oppstart/endring: tettere kontroll
Stabil og velkontrollert: kontroll kan vurderes f.eks. årlig
Tilpasses klinikk og risikonivå

Hva bør dokumenteres

Blodtrykksverdier og mål
Medikamenter og endringer
Livsstilstiltak og etterlevelse
Risikovurdering

Aktuelle verktøy

NORRISK 2 (hjerte-kar-risiko) eGFR CKD-EPI 2021 kreatinin

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

Hypertensjon, kontroll. BT [ ] (hjemme [ ]). Mål [ ]. Medikamenter [ ]. Etterlevelse/bivirkninger [ ]. Livsstil [ ]. Risikofaktorer [ ]. Prøver (eGFR/elektrolytter/lipider/HbA1c) [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger opp blodtrykket ditt for å redusere risiko på sikt. Hjemmemåling og levevaner betyr mye. Ta kontakt ved bivirkninger eller hvis du er usikker. Kontakt legevakt eller ring 113 ved brystsmerter, kraftig hodepine, synsforstyrrelser eller lammelser.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Nasjonale faglige retningslinjer; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

Diabetes type 2

Hva bør vurderes

Glykemisk kontroll og individuelt HbA1c-mål
Kardiovaskulær risiko og blodtrykk
Vekt, kosthold og fysisk aktivitet
Medikamenter, etterlevelse og bivirkninger
Senkomplikasjoner (øyne, føtter, nyrer)

Typiske prøver / målinger

HbA1c
Nyrefunksjon (eGFR) og urin albumin/kreatinin
Lipider
Blodtrykk og vekt/KMI
Føtter og øyebunn (henvisning) kan vurderes

Intervall som kan vurderes

HbA1c f.eks. hver 3.–6. måned, tilpasset kontroll
Bredere årlig gjennomgang kan vurderes
Tilpasses klinikk

Hva bør dokumenteres

HbA1c og mål
Vekt, BT, lipider
Medikamenter og endringer
Komplikasjonsstatus og henvisninger

Aktuelle verktøy

HbA1c-omregning (% ↔ mmol/mol) eGFR CKD-EPI 2021 kreatinin Kroppsmasseindeks (KMI)

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

Diabetes type 2, kontroll. HbA1c [ ] (mål [ ]). Vekt/KMI [ ]. BT [ ]. Lipider [ ]. eGFR/u-AKR [ ]. Føtter/øyne [ ]. Medikamenter/etterlevelse [ ]. Livsstil [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger diabetesen din for å holde den i god kontroll og forebygge senskader. Levevaner, blodprøver og regelmessige kontroller er viktige. Ta kontakt ved nye eller forverrede symptomer. Ved svært høyt eller lavt blodsukker med påvirket allmenntilstand: kontakt lege/legevakt, ring 113 ved bevissthetspåvirkning.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Nasjonale faglige retningslinjer; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

Hypotyreose

Hva bør vurderes

Symptomer og klinisk bilde
Etterlevelse og tidspunkt for levotyroksin
Andre tilstander/medikamenter som påvirker behov
Graviditet eller ønske om graviditet (eget oppfølgingsbehov)

Typiske prøver / målinger

TSH (og fritt T4 ved behov)
Andre prøver etter klinikk

Intervall som kan vurderes

Ved oppstart/doseendring: TSH f.eks. etter 6–8 uker
Stabil: kontroll kan vurderes f.eks. årlig
Tilpasses klinikk; tettere ved graviditet

Hva bør dokumenteres

TSH (og fritt T4) med mål
Dose og endringer
Symptomer og etterlevelse

Aktuelle verktøy

Levotyroksin vektbasert dose

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

Hypotyreose, kontroll. TSH [ ] (fritt T4 [ ]). Mål [ ]. Levotyroksindose [ ]. Etterlevelse [ ]. Symptomer [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger stoffskiftet ditt med blodprøver og justerer dosen ved behov. Ta tabletten regelmessig som avtalt. Ta kontakt ved vedvarende symptomer, eller hvis du blir gravid eller planlegger graviditet.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Nasjonale faglige retningslinjer; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

KOLS

Hva bør vurderes

Symptomer (mMRC) og eksaserbasjonshyppighet
Røykestatus og røykesluttstøtte
Inhalasjonsteknikk og etterlevelse
Komorbiditet
Vaksinasjonsstatus

Typiske prøver / målinger

Spirometri etter rutine
SpO2
mMRC/symptomvurdering
Vekt/ernæring kan vurderes

Intervall som kan vurderes

Stabil: kontroll kan vurderes f.eks. 1–2 ganger årlig
Tettere ved hyppige eksaserbasjoner
Tilpasses klinikk

Hva bør dokumenteres

Spirometri og GOLD-vurdering
Symptomer/eksaserbasjoner
Inhalasjonsteknikk
Røykestatus og tiltak

Aktuelle verktøy

GOLD/KOLS-vurdering mMRC dyspnéskala CURB-65 pneumoni

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

KOLS, kontroll. mMRC [ ]. Eksaserbasjoner siste år [ ]. Spirometri [ ]. SpO2 [ ]. Inhalasjonsteknikk [ ]. Røyk [ ]. Vaksiner [ ]. GOLD/gruppe [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger lungesykdommen din for å holde plagene nede og forebygge forverringer. Røykeslutt, riktig inhalasjonsteknikk og vaksiner hjelper. Ta kontakt ved økende tung pust, mer hoste/oppspytt eller feber. Ring 113 ved kraftig tung pust eller blålige lepper.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); GOLD; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

Astma

Hva bør vurderes

Symptomkontroll og eksaserbasjoner
Inhalasjonsteknikk og etterlevelse
Utløsende faktorer og allergi
Behov for opp-/nedtrapping etter klinikk

Typiske prøver / målinger

Symptomvurdering (ev. validert skjema)
Spirometri/PEF etter rutine
SpO2 ved forverring

Intervall som kan vurderes

Stabil og velkontrollert: kontroll kan vurderes f.eks. 1–2 ganger årlig
Tettere ved dårlig kontroll
Tilpasses klinikk

Hva bør dokumenteres

Symptomkontroll og eksaserbasjoner
Inhalasjonsteknikk
Medikamenter og endringer

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

Astma, kontroll. Symptomkontroll [ ]. Eksaserbasjoner [ ]. Anfallsmedisinbruk [ ]. Inhalasjonsteknikk [ ]. Utløsere/allergi [ ]. Spirometri/PEF [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger astmaen din for å holde den godt kontrollert. Riktig inhalasjonsteknikk og fast bruk av forebyggende medisin er viktig. Ta kontakt ved økende symptomer eller hyppig bruk av anfallsmedisin. Ring 113 ved kraftig pustebesvær som ikke gir seg.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Nasjonale faglige retningslinjer; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

Hjertesvikt

Hva bør vurderes

Funksjonsnivå (NYHA) og symptomer
Væskestatus, vekt og ødem
Etterlevelse og opp-titrering av prognostiske medikamenter
Nyrefunksjon og elektrolytter
Komorbiditet (atrieflimmer, iskemi, klaffefeil)

Typiske prøver / målinger

Vekt, BT, puls
Nyrefunksjon (eGFR) og elektrolytter
NT-proBNP ved indikasjon
EKG ved indikasjon

Intervall som kan vurderes

Ved opp-titrering: tettere kontroll (BT/puls/nyre/kalium)
Stabil: regelmessig kontroll kan vurderes
Tilpasses klinikk

Hva bør dokumenteres

NYHA og symptomer
Vekt og væskestatus
Medikamenter og titrering
eGFR/elektrolytter

Aktuelle verktøy

NYHA eGFR CKD-EPI 2021 kreatinin

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

Hjertesvikt, kontroll. NYHA [ ]. Vekt [ ]. Ødem [ ]. BT [ ], puls [ ]. eGFR/elektrolytter [ ]. NT-proBNP [ ]. Medikamenter/titrering [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger hjertesvikten din for å holde symptomene nede og bremse utviklingen. Daglig vekt og medisinene som avtalt er viktige. Ta kontakt ved rask vektøkning, økende tung pust eller hovne bein. Ring 113 ved kraftig tung pust eller brystsmerter.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Nasjonale faglige retningslinjer; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

Atrieflimmer

Hva bør vurderes

Symptomer (EHRA) og frekvens-/rytmekontroll
Tromboembolisk risiko og antikoagulasjon
Blødningsrisiko og modifiserbare faktorer
Utløsende og komorbide tilstander

Typiske prøver / målinger

Puls/EKG
Nyrefunksjon (eGFR) for antikoagulasjon
Hb og elektrolytter ved indikasjon
Thyreoidea ved indikasjon

Intervall som kan vurderes

Regelmessig kontroll av antikoagulasjon og nyrefunksjon
Tilpasses klinikk og preparat

Hva bør dokumenteres

EHRA og symptomer
CHA₂DS₂-VASc / HAS-BLED-vurdering
Antikoagulasjon og frekvenskontroll
eGFR

Aktuelle verktøy

CHA₂DS₂-VASc HAS-BLED EHRA-symptomklasse (atrieflimmer) eGFR CKD-EPI 2021 kreatinin

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

Atrieflimmer, kontroll. EHRA [ ]. Puls/rytme [ ]. CHA₂DS₂-VASc [ ]. HAS-BLED [ ]. Antikoagulasjon [ ]. eGFR [ ]. Frekvenskontroll [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger hjerterytmen din og vurderer behov for blodfortynnende for å redusere risiko for hjerneslag. Ta medisinene som avtalt. Ta kontakt ved hjertebank med ubehag, svimmelhet eller blødningstendens. Ring 113 ved brystsmerter, kraftig tung pust eller tegn på hjerneslag.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Relevante europeiske retningslinjer (ESC); Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

Kronisk nyresykdom

Hva bør vurderes

eGFR-trend og albuminuri
Blodtrykk og kardiovaskulær risiko
Legemidler som bør doseres eller unngås ved nedsatt nyrefunksjon
Anemi, kalsium/fosfat og kalium
Reversible faktorer

Typiske prøver / målinger

eGFR/kreatinin
Urin albumin/kreatinin-ratio
Elektrolytter (kalium), Hb
Kalsium, fosfat, PTH ved indikasjon

Intervall som kan vurderes

Stabil: kontroll kan vurderes etter eGFR-/albuminuristadium
Tettere ved fall i nyrefunksjon
Tilpasses klinikk

Hva bør dokumenteres

eGFR og u-AKR med trend
Blodtrykk
Legemiddelgjennomgang (nyredosering)
Elektrolytter/Hb

Aktuelle verktøy

eGFR CKD-EPI 2021 kreatinin Cockcroft-Gault kreatininclearance

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

Kronisk nyresykdom, kontroll. eGFR [ ] (trend [ ]). u-AKR [ ]. BT [ ]. Kalium [ ], Hb [ ]. Ca/fosfat/PTH [ ]. Legemiddelgjennomgang [ ]. Stadium [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger nyrefunksjonen din med blod- og urinprøver. Blodtrykk og enkelte medisiner påvirker nyrene. Ta kontakt ved hevelser, mye skummende urin eller andre nye symptomer. Vær ekstra forsiktig med betennelsesdempende (NSAID).

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); KDIGO; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

Jernmangel (oppfølging)

Hva bør vurderes

Respons på tilskudd og etterlevelse
Underliggende årsak (blødning, kosthold, malabsorpsjon)
Toleranse for jernpreparat
Behov for videre utredning

Typiske prøver / målinger

Hb og ferritin
Transferrinmetning/CRP for tolkning ved behov
Kontrollprøve etter behandlingsperiode

Intervall som kan vurderes

Kontroll etter f.eks. noen måneders behandling
Tilpasses klinikk og årsak

Hva bør dokumenteres

Hb og ferritin med trend
Tilskudd og etterlevelse
Vurdert/avklart årsak

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

Jernmangel, kontroll. Hb [ ], ferritin [ ] (trend [ ]). Tilskudd/etterlevelse [ ]. Årsak vurdert [ ]. Symptomer [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger jernlagrene dine med blodprøver for å se at de bedrer seg. Ta jerntilskudd som avtalt; magen kan trenge tid på å venne seg til det. Ta kontakt ved vedvarende slapphet, eller ved blod i avføringen eller svart avføring.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Nasjonale faglige retningslinjer; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

Depresjon (oppfølging)

Hva bør vurderes

Symptomutvikling og funksjon
Selvmordsrisiko (fortløpende vurdering)
Effekt og bivirkninger av tiltak/behandling
Samtidig angst og rusbruk

Typiske prøver / målinger

Symptomkartlegging (f.eks. PHQ-9) som støtte
Somatiske prøver ved indikasjon

Intervall som kan vurderes

Tettere oppfølging ved oppstart/endring
Glesnere ved bedring og stabilitet
Tilpasses klinikk

Hva bør dokumenteres

Symptom- og funksjonsutvikling
Sikkerhetsvurdering
Behandling og respons

Aktuelle verktøy

PHQ-9 MADRS GAD-7

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

Depresjon, kontroll. Symptomer/funksjon [ ]. PHQ-9/MADRS [ ]. Selvmordsrisiko [ ]. Behandling/respons [ ]. Bivirkninger [ ]. Angst/rus [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger med på hvordan du har det og justerer planen ved behov. Bedring tar ofte tid. Ta kontakt ved forverring eller bivirkninger. Ved tanker om å skade deg selv: kontakt lege/legevakt, ring Mental Helse 116 123, eller ring 113 ved akutt fare.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Nasjonale faglige retningslinjer for depresjon; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

ADHD-medisin (oppfølging)

Hva bør vurderes

Effekt på funksjon og symptomer
Bivirkninger (søvn, appetitt, humør)
Puls og blodtrykk
Høyde og vekt (særlig barn/unge)
Etterlevelse og misbrukspotensial

Typiske prøver / målinger

Puls og blodtrykk
Vekt (og høyde hos barn/unge)
Andre prøver ved indikasjon

Intervall som kan vurderes

Ved oppstart/doseendring: tettere kontroll av puls/BT
Stabil: regelmessig kontroll kan vurderes
Tilpasses klinikk og alder

Hva bør dokumenteres

Effekt og bivirkninger
Puls/BT og vekt
Dose og endringer

Aktuelle verktøy

ASRS – ADHD-selvtest voksne (del A) WURS-25 (ADHD i barndom – retrospektivt)

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

ADHD, medikamentkontroll. Effekt/funksjon [ ]. Bivirkninger (søvn/appetitt/humør) [ ]. Puls [ ], BT [ ]. Vekt [ ] (høyde [ ]). Dose [ ]. Etterlevelse [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger opp ADHD-medisinen for å se at den hjelper og tolereres godt. Vi måler puls, blodtrykk og vekt. Ta kontakt ved bivirkninger som dårlig søvn, nedsatt appetitt, hjertebank eller humørendringer.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Nasjonale faglige retningslinjer; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

DOAK (oppfølging)

Hva bør vurderes

Fortsatt indikasjon og riktig dose
Nyrefunksjon (påvirker dose/valg)
Blødningstegn og blødningsrisiko
Interagerende medikamenter
Etterlevelse

Typiske prøver / målinger

Nyrefunksjon (eGFR)
Hb
Vekt og alder opp mot doseringskriterier

Intervall som kan vurderes

Nyrefunksjon f.eks. minst årlig, tettere ved lav/fallende eGFR
Tilpasses klinikk og preparat

Hva bør dokumenteres

Indikasjon, preparat og dose
eGFR og Hb
Blødningsvurdering
Interaksjoner kontrollert

Aktuelle verktøy

CHA₂DS₂-VASc HAS-BLED eGFR CKD-EPI 2021 kreatinin Cockcroft-Gault kreatininclearance

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

DOAK, kontroll. Indikasjon [ ]. Preparat/dose [ ]. eGFR [ ]. Hb [ ]. Vekt/alder [ ]. Blødningstegn [ ]. Interaksjoner [ ]. Etterlevelse [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger opp den blodfortynnende medisinen din med blodprøver, særlig nyrefunksjon. Ta medisinen som avtalt. Ta kontakt ved uvanlig blødning eller blåmerker. Ring 113 ved kraftig blødning, svart avføring eller tegn på hjerneslag.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Felleskatalogen/SPC; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

Statinoppstart

Hva bør vurderes

Indikasjon og samlet kardiovaskulær risiko
Behandlingsmål for LDL
Etterlevelse og muskelsymptomer
Andre risikofaktorer og livsstil

Typiske prøver / målinger

Lipidprofil (LDL) før og etter oppstart
ALAT ved indikasjon
CK ved muskelsymptomer
Glukose/HbA1c etter klinikk

Intervall som kan vurderes

Lipidkontroll f.eks. 6–12 uker etter oppstart/endring
Deretter kontroll som kan vurderes f.eks. årlig
Tilpasses klinikk

Hva bør dokumenteres

Indikasjon og risikovurdering
LDL før/etter og mål
Bivirkninger og etterlevelse

Aktuelle verktøy

NORRISK 2 (hjerte-kar-risiko) LDL-kolesterol (Friedewald)

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

Statin, oppstart/kontroll. Indikasjon/risiko [ ]. LDL før [ ] / etter [ ] (mål [ ]). ALAT/CK [ ]. Muskelsymptomer [ ]. Etterlevelse [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi har startet (eller vurderer) kolesterolsenkende behandling for å redusere risiko for hjerte- og karsykdom. Vi følger opp med blodprøver. Ta kontakt ved muskelsmerter eller andre plager du knytter til medisinen.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Nasjonale faglige retningslinjer; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

GLP-1 (oppfølging)

Hva bør vurderes

Effekt (vekt og/eller glykemisk kontroll)
Bivirkninger (kvalme, mageplager)
Indikasjon og fortsatt nytte
Injeksjonsteknikk og etterlevelse

Typiske prøver / målinger

Vekt/KMI
HbA1c ved diabetes
Andre prøver ved indikasjon

Intervall som kan vurderes

Tettere ved oppstart/opptrapping
Deretter regelmessig kontroll som kan vurderes
Tilpasses klinikk

Hva bør dokumenteres

Effekt (vekt/HbA1c)
Bivirkninger
Dose og opptrapping

Aktuelle verktøy

Kroppsmasseindeks (KMI) HbA1c-omregning (% ↔ mmol/mol)

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

GLP-1, kontroll. Effekt (vekt/KMI [ ], HbA1c [ ]). Bivirkninger [ ]. Dose/opptrapping [ ]. Etterlevelse/injeksjonsteknikk [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger opp behandlingen med blodprøver og vektkontroll, og ser an effekt og bivirkninger. Kvalme er vanlig i starten og avtar ofte. Ta kontakt ved kraftige magesmerter, vedvarende oppkast eller andre plagsomme bivirkninger.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Felleskatalogen/SPC; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

Osteoporose

Hva bør vurderes

Bruddrisiko og falltendens
Kalsium- og D-vitaminstatus/inntak
Etterlevelse av benskjørhetsbehandling
Sekundære årsaker

Typiske prøver / målinger

Kalsium og vitamin D
Nyrefunksjon ved indikasjon
Benmineraltetthet (DXA) etter rutine

Intervall som kan vurderes

DXA-kontroll etter rutine (ofte med flere års mellomrom)
Klinisk kontroll som kan vurderes regelmessig
Tilpasses klinikk

Hva bør dokumenteres

Bruddrisiko og fall
Behandling og etterlevelse
Kalsium/D-vitamin
DXA-resultat

Journaltekst

Forslag til strukturert journaltekst – må redigeres og kontrolleres av lege/helsepersonell før journalføring.

Osteoporose, kontroll. Bruddrisiko/fall [ ]. Kalsium [ ], vitamin D [ ]. Behandling/etterlevelse [ ]. DXA [ ]. Sekundære årsaker [ ]. Vurdering: [ ]. Plan/neste kontroll: [ ].

Pasienttekst

Vi følger opp benhelsen din for å redusere risiko for brudd. Nok kalsium og D-vitamin, fysisk aktivitet og fallforebygging er viktig. Ta medisinene som avtalt. Ta kontakt ved nye brudd, ryggsmerter eller plagsomme bivirkninger.

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Nasjonale faglige retningslinjer; Lokale prosedyrer. Status: utkast – krever faglig gjennomgang.

Om kontrollplanene

Kontrollplanene er forslag til struktur for oppfølging. De er ikke uttømmende, fastsetter ikke bindende intervaller og erstatter ikke individuell vurdering eller gjeldende retningslinjer. Tilpass alltid til pasient og lokale prosedyrer.

Meld feil / foreslå forbedring. Ikke send pasientopplysninger.