Trykksår – risikofaktorer

Enkel sjekkliste over kjente risikofaktorer for trykksår. Dette er ikke den validerte Braden-skalaen, men en oversikt som støtte for klinisk vurdering.

Kildegrunnlag: Bergstrom N et al. The Braden Scale for …

Klinisk veileder Generisk sjekkliste Praktisk dosering Utkast Høyrisiko

Høyrisiko beslutningsstøtte. Skal ikke brukes alene til diagnostikk, triage eller behandling.

Under faglig kontroll / beta. formel/skåring er ikke ferdig verifisert mot originalkilde. Bruk alltid klinisk skjønn og kontroller mot originalkilde før klinisk bruk.

Rettighets-/lisensstatus må kontrolleres før kommersiell eller bred klinisk bruk. Originalskjema gjengis ikke uten avklart rettighet.

Skåringsverktøyet kan støtte kartlegging, men stiller ikke diagnose alene. Vurder funksjon, varighet, komorbiditet, risiko og klinisk kontekst.

Høyrisikoområde. Feil inndata eller feil tolkning kan få alvorlige konsekvenser. Bruk kun av helsepersonell og kontroller alltid mot originalkilde og lokal prosedyre.

Tidligere/aktuelt trykksår

Har pasienten trykksår nå, eller hatt det før? Inspiser utsatte steder (korsrygg, hæler, hofter, albuer).

Betydelig redusert mobilitet

Er pasienten sengeliggende eller lite i stand til å skifte stilling selv?

Fukt/inkontinens/svette som belaster hud

Er huden ofte fuktig pga. inkontinens, svette eller sårvæske?

Dårlig ernæringsstatus eller lite inntak

Spiser og drikker pasienten for lite, eller er det tegn på underernæring? Vurder ev. med MUST/MNA.

Redusert sensibilitet eller redusert evne til å varsle ubehag

Er evnen til å kjenne og varsle ubehag/smerte nedsatt (nevropati, redusert bevissthet, sedasjon)?

Friksjon/shear/forflytningsproblemer

Sklir pasienten ned i seng eller stol, eller utsettes huden for friksjon ved forflytning?

OBS: Forenklet screening av risikofaktorer for trykksår (ja/nei). Jo flere faktorer som er til stede, desto høyere risiko – iverksett forebygging (trykkavlastning, stillingsendring, hudpleie, ernæring). For formell gradering kan fullstendig Braden-skala brukes.

Medisinsk grunnlag

Bygger på: Bergstrom N et al. The Braden Scale for pressure sore risk (Nurs Res 1987) – se kilden. Kilde kontrollert 2026-07-07.

Verktøyet er beslutningsstøtte utviklet og kvalitetssikret av Tor Jakob Rørvik, fastlege. Kontroller alltid mot oppdatert originalkilde og gjeldende norske retningslinjer før klinisk bruk. Se redaksjonell praksis for metode og faglig ansvar.

Når brukes den?

Rask oversikt over risikofaktorer for trykksår. Bruk en validert skala (f.eks. Braden) for formell risikovurdering.

Når skal den ikke brukes?

Støtter, men erstatter ikke, klinisk vurdering; resultater utenfor det verktøyet er validert for er usikre.

Klinisk kontekst

Hvorfor denne: et innarbeidet verktøy i sitt fagområde. Tolk skåren sammen med klinisk helhetsvurdering og gjeldende retningslinjer.

Begrensninger

Vurderer trykksårrisiko med moderat prediktiv verdi; suppler med klinisk hudvurdering.

Kilde, kvalitet og ansvar

Kilde: Risikofaktorer for trykksår (Braden & Bergstrom, Nurs Res 1987, som konseptuell basis). – offisiell kilde / fullt skjema

Type: Skåringsverktøy
Risiko: Høy
Målgruppe: Kun helsepersonell
Faglig status: Ikke gjennomgått
Versjon: 1.0
Faglig ansvar: Tor Jakob Rørvik, fastlege

Legemiddelregning basert på oppgitte verdier – fastsetter ikke indikasjon eller anbefalt dose. Kontroller mot Felleskatalogen/SPC.

Status: Generisk sjekkliste. Beslutningsstøtte – erstatter ikke klinisk skjønn. Kontroller alltid mot oppdaterte norske retningslinjer og Felleskatalogen. Se kilder og metode.

Koding og takst – forslag å vurdere

ICPC-2: ICPC følger klinisk diagnose, ikke doseringsverktøyet. Slå opp i FinnKode.

Mulige takster å vurdere: Kontaktform: 2ad fysisk / 2as tekst / 2at telefon / 2av video, eller 1ad/1bd/1i ved enkel kontakt; 2cd/2ck ved dokumentert tidsbruk utover grense; 617 kan vurderes ved skjematisk kartlegging når faktisk skjema/skåring brukes og dokumenteres; ikke autoutløs; 100/105 bare ved faktisk prosedyre fra uttømmende liste; 10c/10d materiell etter type inngrep; ikke ved ren kalkulatorbruk; Doseringsverktøy utløser normalt ingen egen takst; takst følger konsultasjon, lab, prosedyre eller legemiddelsøknad

Vis som mulige koder å vurdere – aldri automatisk. Forutsetter riktig kontaktform, faktisk utført og dokumentert handling i journal, og kontroll mot offisiell kilde/EPJ. Takst settes etter konsultasjonen, ikke etter verktøyet. Se Takster og refusjon.

Hva brukes Trykksår – risikofaktorer til?

Rask oversikt over risikofaktorer for trykksår. Bruk en validert skala (f.eks. Braden) for formell risikovurdering.

Kan Trykksår – risikofaktorer brukes i allmennpraksis?

Verktøyet er ment som beslutningsstøtte for helsepersonell, inkludert fastleger og legevakt. Det erstatter ikke klinisk vurdering, diagnostikk eller behandlingsansvar.

Når bør den ikke brukes?

Støtter, men erstatter ikke, klinisk vurdering; resultater utenfor det verktøyet er validert for er usikre.

Hva betyr resultatet?

Resultatet skal tolkes i lys av tolkningen som vises på siden og pasientens samlede kliniske bilde. Kontroller alltid mot originalkilden og gjeldende retningslinjer.

Lagrer Legekalkulator.no pasientdata?

Nei. Beregningene skjer i nettleseren din, og Legekalkulator.no lagrer ingen pasientopplysninger. Skriv ikke inn fødselsnummer eller direkte identifiserende informasjon.

Hvilke kilder bygger den på?

Risikofaktorer for trykksår (Braden & Bergstrom, Nurs Res 1987, som konseptuell basis). Se «Kilde, kvalitet og ansvar» nederst på siden for detaljer.

Del med kollega

WhatsApp X LinkedIn Facebook

Ferdig omtale til legegruppe (Facebook/Slack o.l.):

Nyttig norsk verktøy for fastleger: Trykksår – risikofaktorer
Samler kriterier, røde flagg, journalnotat, henvisningstekst og kilder. Ingen innlogging, ingen pasientdata lagres.
https://legekalkulator.no/1/kalkulatorer/braden-skalaen.php