Tung pust / dyspné hos voksen

Oversikt

Dyspné, opplevelsen av å ikke få nok luft, kan skyldes tilstander i lunger, hjerte, blod, muskulatur eller psyke – ofte i kombinasjon. I allmennpraksis er de vanligste årsakene KOLS-forverring, astma, pneumoni, hjertesvikt, anemi og angst, men lungeemboli og akutt koronarsyndrom må alltid vurderes fordi de kan være livstruende.

Første steg er å vurdere alvorlighetsgrad: respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, bruk av hjelpemuskulatur, taleevne og allmenntilstand. Uttalt takypné, lav metning eller sirkulatorisk påvirkning krever rask handling. Anamnesen bør avklare tidsforløp (akutt, subakutt eller kronisk), utløsende faktorer, feber, brystsmerter, hoste, hevelse i beina og tidligere hjerte- eller lungesykdom.

Akutt debut hos en pasient uten kjent lungesykdom øker mistanken om lungeemboli, pneumothorax eller akutt hjertesvikt. Gradvis økende dyspné over dager til uker kan tale for pneumoni, anemi eller dekompensert hjertesvikt, mens langvarig, anstrengelsesutløst dyspné ofte skyldes KOLS, astma eller kronisk hjertesykdom. Verktøy som CRB-65 ved pneumoni, mMRC og GOLD-vurdering ved KOLS og Wells-skår ved mistanke om lungeemboli kan strukturere vurderingen.

Behandling og henvisningsnivå avhenger av årsak og alvorlighet. Ved uttalt hypoksi, mistanke om lungeemboli, akutt hjertesvikt eller truende respirasjonssvikt er innleggelse riktig. Ellers styres videre utredning av det mest sannsynlige tentative årsaksbildet, med lav terskel for revurdering dersom pasienten ikke bedrer seg som forventet.

Redaksjonell oversikt for helsepersonell. Forenklet og ikke uttømmende – kontroller mot oppdaterte norske retningslinjer før klinisk bruk.